Bolig i stasjonsområdet, ca 1905
Omkring 1920 begynte overgangen fra bondebygd til forstadskommune. Det var særlig folk fra Kristiania som fikk kjøpt dårlig dyrkbare områder for bygging av hytter og landsteder. Kommunen ville ikke ta seg av innflytternes behov for veier og bedre tog- og bussforbindelser. Rundt 1920 ble det startet to velforeninger ved Nittedal stasjon, og i de følgende årene ble det dannet mange vel rundt om i bygda. Vellene arbeidet som "minikommuner", og førte det eldgamle dugnadsprinsippet videre.
Tumyrhaugen Vel ble stiftet den 10.juli 1921. Kontingenten var i henhold til datidens lov 10 kroner. Vellets første formann var Kontorsjef Harald Johansen.
Området besto stort sett av hytter på den tiden, og oppgavene var mange.
23. august 1922 ble det bestemt i Herredsstyret at bygningsloven blir gjort gjeldene for et strøk rundt Nittedal Stasjon.
I vellets første 10 års periode var den en del splittelse i vellet, og Tumyrveiens vel ble dannet. Dette vellet eksisterte i mange år før det igjen ble tatt opp i Tumyrhaugen vel igjen.
Arbeidet med å lage veier, etablere badeplasser, bygging av velhus har vært noen av de store oppgavene i årene som har gått.
I 1929 ble det i samråd med nabovellene Nordre Nittedal Vel, Sørlihaugen Vel og Myhrerskaugen Vel dannet en sammenslutning kalt Nittedalsvellenes forbundsråd. De tre gjeværende stasjonsvellene samarbeider fortsatt.