Tumyrhaugen Vel Et godt sted å bo!

for styre og for stell vi ønsker lykke, hell.

Og bare vi får vær, da ser vi ingen sure her

:/: for Toppen er oss kjær :/:

Vi fester denne gang med pølser, brus musikk og sang,

og den som føler trang kan danse natten lang.

Har du en pike kjær, da sett dig bare rolig her

:/: du kan jo plukke bær :/:

I våre boder fins alt godt for både menn og kvinns,

for store og for små alt mulig kan du få.

Vi selger "kjærlighet". 

Vår "kjærlighet" med pinne på 

:/: kan ingen bedre få :/:

Vår skytebane er berømt av alle og enhver.

Man sikter her og der, på blinken da især.

Og pølsa den er go' den koster nesten ikke no'

:/: så du bør kjøpe to :/:

Vi håper alle må få moro her, og ikke gå

om natten faller på så vil du nok forstå.

"At du kan ta en dans",

det skal jo være sundt det Hans

:/: å vrikke på sin svans :/:

Tilslutt vinder op raketter uten stans og stopp

og "sol" med veldig futt, en dundrende salutt.

Så blir det atter dans,

ja vrikker du med kunst din svans

:/: du vinner laurbærkrans :/:  

Livet på Tumyrhaugen

(Jubileumssang sannsynligvis fra 50-årsjubilet i 1971 )

Ja, er det ikke underlig hvordan det kan gå tel Å vera med på burstan' til Tumyrhaugen Vel.

En skulle trudd at jubilanten hadde skrubba av for lenge siden, når en ser den stakkarn her i dag.

For ikke fikk'n jordmorhjelp og ikke fikk'n pass.

I alle åra siden har han dratt de store lass.

Men enda får'n vel si at alt er ganske væl,

når han i alle disse åra har greid det meste sjæl.

På Haugen var det kummelig den gangen han kom tell,

og hyttekara fant de skulle stifte eget vell.

Men gutta hadde pågangsmot og ga seg ikke lett,

de la i veg med krutt og spade, øks og tunge spett.

Vi derfor gjerne hylder pionerene idag

For stifterne skal minnes i et kjempefestelig lag.

For dem skal vi nå heve våre fulle glass

og skåle litt for alle dem som dro de store lass.

Siden har vi rusla og pusla som vi kan

med trening i å tømme do og bære vann i spann.

Det skal jeg si er trening gett for det er ikke lett,

når lukta i fra brønn og do omtrent er gått i ett.

Det eneste som duger da om du skal få det tell,

da er en liten hjemmelaga Very Old Martell.

Oppskriften den kom til oss, den seilte på ei fjøl.

Nå pusler hver og en som kan med sånt'no for seg sjøl.

Hva skal vi så med kloakk, hva skal vi så med vann,

når vi kan slukke tørsten med naturprodukt i spann.

Vi sparer både vannavgift og møye og besvær.

Jo flere penger får vi da til sukker og til gjær.

Vi blåser i kloakken for den blir så alt for dyr

og går så inn for fuseldrikk, blir kisteglad og yr.

Og skulle finansieringen komme på en kant,

så er det bare be kommunen støtte med en slant.

Ja, Nittedal kommune, ja den kan få det tel.

Den liker sånn som unger den å kjøre karusel.

Nå har den kjørt med vellet så lenge rundt omkring

at løftene om kloakken falt av i Brandtorps sving.

Nei, hør nå gode borger her på Tumyrhaugens topp,

når er det nok på tide at vi roper til dem "Stopp".

Så ikke vi blir slengt av på egen alfarvei,

for rundt den varme grøten, nei den veien er vi lei.

Så hever vi da venner våre fulle glass.

Vi lar bekymring fare for kloakken og for dass.

Og la oss alle sammen på festen vår i kveld

forsøke lage moro, ja en liten karusel.

Som regel blir den hygga som du lager for deg sjæl

og hva du bygger, brygger du som regel godt og væl.

Å kunne vi få feire geburstdag hver en da'

Da skulle sikkert Tumyrfolket smile og bli glad.

G. Nyquist