Det var i 1922 det ble reist spørsmål om å få innført veinavn. Det ble innhentet forslag til navn for samtlige veier på Tumyrhaugen, og saken ble løst på medlemsmøte.
I 1923 hadde man befaring sammen med parselleiere som følte seg lurt i forbindelse med veispørsmålet fra selgeren, rittmester Fougners side. Så etter en lang saksgang ble det i 1924 arrangert en befaring av veiene. Tilstede var Fougner, hans advokat samt eiendomsmegler. Fra vellet møtte lederen instrumentmaker Baalsrud, assistent Guttulfsrød og deres advokat.
Befaringen fant sted langt på høsten , og i løpet v natten hadde det falt 25 cm snø, så det vanskelig å få påvist alle skavanker og uregelmessigheter ved veiene som virkelig fantes, og som var lett å se med bar mark.
Etter vurdering av vellets advokat ble man frarådet å forfølge saken videre.
Slik startet et stort dugnadsarbeid i vellet som ved hjelp av egne midler, gaver og tilskudd fra parsell-eiere opp gjennom årene etter beste evne har gjort utbedringer og vedlikehold av veiene.
Det ble i samme forbindelse også gjort henvendelse til myndighetene angående veilbelysning. I sin redegjørelse for 25-års jubileet til vellet i 1946 har man fremdeles ikke løst dette på en tilfredstillende måte.
i perioden 1930 til 1931 aksepterte man et anbud om sprengning og grøfting av Høgdaveien. Senere besluttet man også å vedta en del sprengningsarbeider i Utsiktsveien. Størstedelen av disse arbeidene ble utført med innsamlede midler. Krysset av Utsiktsveien og Solveien ble også forbedret.
I perioden 1932 - 1933 valgte man å ansette en egen veioppsynsmann, noe som viste seg å være et godt tiltak for å forbedre veiene.
I treårsperioden 1927 - 1930 gjorde man flere store utbedringer av veiene. Blant annet nevnes Høgdaveien og Utsiktsbakken (nå Utsiktvn.) Utgiftene ble dekket av vellets midler og tilskudd og gaver fra parselleiere.
I 1934/35 ble det søkt om 400 kroner fra herredstyrelsen, man fikk 100 kroner.