| Allsangfesten 5. august 1939 Melodi: Se Norges blomsterdal For Tumyrhaugens Vel vi synger nå en sang i kveld,for styre og for stell vi ønsker lykke, hell. Og bare vi får vær, da ser vi ingen sure her :/: for Toppen er oss kjær :/: Vi fester denne gang med pølser, brus musikk og sang, og den som føler trang kan danse natten lang. Har du en pike kjær, da sett dig bare rolig her :/: du kan jo plukke bær :/: I våre boder fins alt godt for både menn og kvinns, for store og for små alt mulig kan du få. Vi selger «kjærlighet». Vår «kjærlighet» med pinne på :/: kan ingen bedre få :/: Vår skytebane er berømt av alle og enhver. Man sikter her og der, på blinken da især. Og pølsa den er go’ den koster nesten ikke no’ :/: så du bør kjøpe to :/: Vi håper alle må få moro her, og ikke gå om natten faller på så vil du nok forstå. «At du kan ta en dans», det skal jo være sundt det Hans :/: å vrikke på sin svans :/: Tilslutt vinder op raketter uten stans og stopp og «sol» med veldig futt, en dundrende salutt. Så blir det atter dans, ja vrikker du med kunst din svans :/: du vinner laurbærkrans :/: |
| Livet på Tumyrhaugen (Jubileumssang sannsynligvis fra 50-årsjubilet i 1971 ) Melodi: «Teddybjørnen» Ja, er det ikke underlig hvordan det kan gå tel Å vera med på burstan’ til Tumyrhaugen Vel. En skulle trudd at jubilanten hadde skrubba av for lenge siden, når en ser den stakkarn her i dag. For ikke fikk’n jordmorhjelp og ikke fikk’n pass. I alle åra siden har han dratt de store lass. Men enda får’n vel si at alt er ganske væl, når han i alle disse åra har greid det meste sjæl. På Haugen var det kummelig den gangen han kom tell, og hyttekara fant de skulle stifte eget vell. Men gutta hadde pågangsmot og ga seg ikke lett, de la i veg med krutt og spade, øks og tunge spett. Vi derfor gjerne hylder pionerene idag For stifterne skal minnes i et kjempefestelig lag. For dem skal vi nå heve våre fulle glass og skåle litt for alle dem som dro de store lass. Siden har vi rusla og pusla som vi kan med trening i å tømme do og bære vann i spann. Det skal jeg si er trening gett for det er ikke lett, når lukta i fra brønn og do omtrent er gått i ett. Det eneste som duger da om du skal få det tell, da er en liten hjemmelaga Very Old Martell. Oppskriften den kom til oss, den seilte på ei fjøl. Nå pusler hver og en som kan med sånt’no for seg sjøl. Hva skal vi så med kloakk, hva skal vi så med vann, når vi kan slukke tørsten med naturprodukt i spann. Vi sparer både vannavgift og møye og besvær. Jo flere penger får vi da til sukker og til gjær. Vi blåser i kloakken for den blir så alt for dyr og går så inn for fuseldrikk, blir kisteglad og yr. Og skulle finansieringen komme på en kant, så er det bare be kommunen støtte med en slant. Ja, Nittedal kommune, ja den kan få det tel. Den liker sånn som unger den å kjøre karusel. Nå har den kjørt med vellet så lenge rundt omkring at løftene om kloakken falt av i Brandtorps sving. Nei, hør nå gode borger her på Tumyrhaugens topp, når er det nok på tide at vi roper til dem «Stopp». Så ikke vi blir slengt av på egen alfarvei, for rundt den varme grøten, nei den veien er vi lei. Så hever vi da venner våre fulle glass. Vi lar bekymring fare for kloakken og for dass. Og la oss alle sammen på festen vår i kveld forsøke lage moro, ja en liten karusel. Som regel blir den hygga som du lager for deg sjæl og hva du bygger, brygger du som regel godt og væl. Å kunne vi få feire geburstdag hver en da’ Da skulle sikkert Tumyrfolket smile og bli glad. G. Nyquist |
| Hymne til Tumyrhaugen Mel: Flickorna i Småland Tekst: Bjørg Christiansen Når undergangen er passert og marka dukker opp – da har du funnet veien opp til Tumyrhaugens topp. Med bjørker opp i lia og med furuskog i le – i klarvær kan vi ofte hele Nittedalen se! Og på Tumyrhaugen trives vi – der er det godt å bo… der har vi alt vi trenger for å finne sjelens ro… Vi har hus og hjem og hage – vi har marka like ved. vi har en venn i nabolaget, og her er det ro og fred! I gamle dager reiste de fra Oslo hit på tur – med eplenickers, mat i sekk og pusekatt i bur. for hyttefolket var det den gang flott rekreasjon å sette seg på toget hit til Nittedal stasjon… For på Tumyrhaugen hadde de et hytteparadis -her var skog og fjell og sopp og bær og luft i massevis! Det å sette seg på trammen – koke kaffen sin på glør var nok drømmen for de få som kjente Tumyrhaugen før… Og vi som holder hus her opp på toppen nå i dag har fått en lykkepille som vi eier i et lag. Og ung og gammel trives her ved markagrensa’s grind og sammen skal vi verne om vår perle og rubin. Vi har tyttebær på tua – vi har blåveis langs vår sti… Og vi går nå i den trua – det kan ikke bedre bli! Vi har badestrand på Dippel’n – vi har Granstua for små… Vi kan høre fuglesangen – og i kløverenga gå. Men vinter’n den kan være glatt og kald med masse sne At bilen ikke kommer opp… Hvem tenker vel på det? For likevel er vintersola høyest her i nord – og vi kan smøre våre ski på trappa der vi bor. Du kan gå en tur med bikkja… – eller kjær’sten om du vil Du kan nyte sommersola på en benk og ta en hvil… Plukke løvetann til mamma, steke pølsene på grill. Her er livet godt å leve – ja, det finnes ingen tvil… Når mørket faller på og lys og lamper tennes i – da ser vi hele dalen som et vakkert broderi. Og over Holterkollen stiger morgensola opp og lyser hele dagen over Tumyrhaugens topp. Et lite hjørne av kommunen det er våres drømmested – vi skal jobbe alle sammen for vårt felles vel og ve! Og at miljø skal stå i fokus er vi ganske sikker på… Slik at våre barn i ettertid kan jordbærstedet få! – og så tar vi siste strofa om igjen… – ta tak i naboen og ta i… Så ta naboen i handa – alle sammen her, og hold! Og derpå kan vi sammen drikke Tumyrhaugens skål! |
